Tilbake til Wergelandsveien, Leif Høegh. 

Når jeg kommer møter jeg en fortvilt kvinne, kjølerommet hadde vært varmt da hun kom, antagelig stått av hele helgen. Masse mat hadde luktet så surt at hun hadde hivd det; hun hadde kommet seks - hun sa: heldigvis! Først  forekommer det meg helt absurd, jeg synes synd på henne, men etter en halvtime begynner jeg å tenke på hvordan jeg hadde forlatt lokalet på fredagen og prøvd å finne lysbryteren for et område på den andre siden av kjøkkenet og knipset på den bryteren av to som det ikke sto hovedbryter på, lyset slukket av det, ingen av de andre knappene virket slik. Jeg sier ingenting om dette, men lurer i timer på om det kunne være til nytte å fortelle hva jeg gjorde. Men det er for sent. Det har alt skjedd, hun har fått det hele i gang igjen og venter på at det skal bli kjølig. Vi har bare fått veldig dårlig tid. Elektrikere kommer og oppdager feil i ledningsforbindelsene mellom bryterne, vaskemaskinen er på samme linje som skjæremaskinen og kjølerommet med hovedlyset etc.

Det er av henne jeg får vite at det kryr av anonyme millionærer her, og jeg forstår hvor fordelaktig det er å bli inkludert i det laget.





<< Tilbake  //  Det neste skulle bli: Aker maritim >>