MORGEN. Drømmer om stor teatersal med atelierer, og plagen med at blondinene jeg leier av ikke er til å skille fra hverandre. Skriver om å oppleve en tidlig morgen. Skal gå ned til en bank som ligger sentralt blant alle sentrumsgreiene som Sten & Strøm og sånt. Kommer ikke inn og finner ikke ringeklokke, får hjelp av en som ikke vil hjelpe veldig, men dog.

Denne kantinen blir mindre og mindre idet jeg går inn i den.

Stemmen er spinkel, skikkelsen lys, men sterk. Oppvaskmaskinen, forteller hun over telefon, er det noe galt med, og hun forklarer noe om luft i tilførselsrøret for vaskemiddel. Kjøkkenet er hvitt - skapdørene er ikke av aluminium.

Klor lukter ikke friskt, snarere tvert om. I går hadde en annen vikar lagt alle kluter og alt bestikk i sterkt klorvann. Det fine bestikket hadde fått etsekratere og var begynt å ruste. Klutene løste seg langsomt opp under skylleprosessen.

Det kommer mange, det er trangt. Hisser meg opp over at dette er bankfolk. (Kom, så skal jeg slikke tallerkenen din!)

Sparebanken Nor, Manpower KantineService 148.





<< Tilbake  //  Det neste skulle bli: Vectura >>