cv >>

Arbeidene mine er for det meste større prosjekter som jeg foretrekker å se uavhengig av hverandre, - for det gir meg mest frihet i fremtidige arbeider. Jeg fokuserer ikke på estetikk, fordi jeg mener at skikkelig arbeid er vakkert nokk.

Jeg er opptatt av og følsom for forholdene rundt meg. Særlig er jeg veldig opptatt av byer og strukturer i dem, selv om jeg ofte hefter meg ved detaljer av en stuktur. Jeg påvirkes av dem og relatere meg, og prøver å utrykke hvordan de virker på meg. Resultatet kan noen ganger virke mere definerende en jeg liker. Jeg prøver derfor å bli sterkere i å utarbeide og vise hvordan jeg syns de bør være. Jeg tenker på meg selv som en streng komseptualist; strukturen i et arbeid er nesten værket. Det er i strukturutviklingen jeg velger og vraker mellom mulige innfallsvinkler og utelatelser, og det er i det de for meg skapes og tvinger seg fram uventede beslutninger. Det er da det ryddes, ofte ganske passivt i første omgang.

Noen oppfatter arbeidene jeg hittils har laget er som veldig psykologiske, og kan se ting som ensomhetsrelaterte temaer, det er greit. Bare du innrømmer din egen del. Uansett hvordan og hva jeg holder på med, prøver jeg å få utrykkene til å være relevante ved å bruke strenge referangser til vår samtid og samfunn.

Jeg liker å jobbe med lys, farger og trasparangs, og fingerfølelser for materialene. Jeg begynte som maler og utviklet et maleriprosjekt om mennesker i det urbane rom og vår tids kunstige belysning. Det er ganske mye som kan ligge i et maleriprosjekt, men det er ikke dermed klart at det kommer fram av det. Gjennom lang utdannig kom jeg til å anerkjenne mitt behov for å lage tunge arbeider. Jeg har ofte følt at spillerommet har blitt for trangt og fått behov for å begynne helt på nytt.

Jeg sluttet å male da jeg trengte all tid til å skrive, hvor jeg brukte bilder mere generelt som en presisering av tekst, det ga meg mye større kunstnerisk spennvidde og kontakt med andre utryksvirkemidler. Jeg sluttet å skrive da jeg trengte å begynne å bygge ting. Etterhvert i de senere år har jeg hatt så stor glede av å bygge ting, av små deler som skal passe sammen og bære seg selv, måle, sage, pusse og lime... at jeg er i ferd med å bli skulptør, men vel via tekniske (primitive) installasjoner, møbler og rom mere enn tradisjonell "skulptur".

Det er viktig for meg å lage ting til et offentlig publikum og ikke til private hjem.